For ansatte i skole og SFO

Mandat
Tverrfaglig team i skolen skal arbeide med tidlig innsats for å bidra til et trygt og inkluderende skolemiljø, og for at bekymring for barns oppvekstsituasjon blir avdekket og at nødvendige tiltak blir gjennomført. Tverrfaglig team inngår på nivå 1 i handlingsveileder for BTI.

Tverrfaglig team er en arena for tverrfaglig samarbeid mellom skole, skolehelsetjenesten og pedagogisk psykologisk tjeneste, samt Ung i Gjøvik i ungdomsskolene.

I møtene kan det tas opp generelle spørsmål og enkeltsaker som gjelder barn og unge i skole og nærmiljø. For enkeltsaker:

• Som hovedregel skal foreldre og eleven inviteres på møtet når deres enkeltsak behandles.
• Eventuelt kan foresatte samtykke til at saken drøftes i teamet. Informert samtykke SKAL brukes når enkeltsaker diskuteres uten at foreldre/elev er til stede. OBS – eleven skal høres, også når det gjelder hvem som skal være med å drøfte deres sak.
• Systemsaker kan drøftes anonymt.

Tverrfaglig team skal ivareta elevens beste gjennom god dialog og godt samarbeid. Veileder for dialog i små og store møter skal benyttes. Tverrfagligheten skal bidra til at sakene belyses fra flere sider, og at felles saker koordineres.

Rutine
Tverrfaglig team har møte på skolen hver 14. dag, eventuelt månedlig på de mindre skolene. Møtetidspunkt må tilpasses tjenestene utenfra; skolehelsetjenestens dager på skolen, PPT sine dager osv. Det må legges til rette slik at møtetidene passer for alle og deltagelse er mulig. Dette må planlegges i god tid før skoleåret starter. Møtetider kan ikke endres på kort varsel.

Forankring
Rektor på skolen har hovedansvar for tverrfaglig team og skal sikre eierskap hos skolens ledelse og skolens øvrige ansatte. Teamet skal gjøres godt kjent blant foresatte og ansatte, for eksempel gjennom skolens møteforaer og digitale plattformer.

Deltagere
Hvem som deltar fra den enkelte skole er opp til skolens ledelse å bestemme. Skolens ledelse skal være representert. I tillegg deltar skolehelsetjeneste og pedagogisk psykologisk tjeneste på den enkelte skole. Ung i Gjøvik deltar i teamene på ungdomsskolene.

Det er forpliktende deltagelse i tverrfaglig team – deltagelse skal prioriteres. Det bør vurderes oppnevnelse av stedfortreder for deltagerne fra skolen. Møtene skal gjennomføres selv om enkeltmedlemmer er borte.

Fraværsrutine for grunnskolen i Gjøvik kommune

Formål: Sikre barns rettighet og plikt til opplæring.

Rutine på skolenivå:

Foresattes ansvar – melding om fravær og samarbeid omkring elevenes fravær:

• Foresatte skal ta kontakt med skolen ved alle typer fravær – også timefravær.
• Foresatte skal kontakte skolen på første fraværsdag, via telefon – Transponder eller e-post.

Kontaktlærers ansvar:

• Kontaktlærer har ansvar for fraværsføring- både timer og dager.
• Hvis skolen ikke får beskjed om fraværet fra foresatte, skal kontaktlærer legge inn fraværet og ta kontakt med hjemmet. Hva er årsaken til fraværet? Er det bekymringsfullt at foresatte ikke gir skolen beskjed?
• Ved fravær fra timer tar kontaktlærer på vegne av lærerteamet, kontakt med hjemmet. Hva er årsaken til fraværet? Er det noe skolen kan gjøre for å tilrettelegge bedre? Denne kontakten dokumenteres.
• Ved bekymring informeres ledelsen.

Rektors ansvar:

• Rektor har ansvar for at rutinen gjøres kjent og etterleves av skolens ansatte.
• Rektor sørger for at foresatte informeres om skolens holdning til fravær og fraværsrutine. Skolens forventninger til foreldre vedrørende melding om fravær og samarbeid omkring elevenes fravær skal informeres om på foreldremøter og i utviklingssamtaler.
• Rektor og skolens tverrfaglige team og kontaktlærer/team vurderer om fraværet gir grunn til bekymring
  • Hva ligger til grunn for fraværet?
  • Planlegger møte med foresatte, kartlegger fag og trivsel – hva skal vi gjøre videre?
  • Lager en tiltaksplan som tar utgangspunkt i Trivselsmodell og Tiltakssirkel – drøfte og vurdere henvisning til PPT.
  • Har foreldre behov for veiledning i forhold til daglige rutiner/ samspill med barnet/ grensesetting og det å være foreldre – skolen hjelper til med å kontakte FT (familie team).
  • Samarbeid med andre instanser vurderes.
• For elever med fravær over 15 dager, uansett årsak, registreres eleven med mappenummer og antall fraværsdager/timer i regnearket i Teams. Dette er en dynamisk tabell som oppdateres i løpet av skoleåret for å gi skolen og skoleeier fortløpende informasjon.
• For elever med stort fravær skal skolen følge systematisk med på fraværet neste skoleår. Fast tema på oppstartsmøter i august og januar i skolens tverrfaglige team.
• Elever med kroniske lidelser skal ha dokumentasjon fra spesialisthelsetjeneste.
• Når en elev har hatt fravær på 10 dager eller mer og /eller stort timefravær, må det vurderes om det er forsvarlig å innvilges permisjon fra pliktig opplæring. Jfr. Opplæringsloven §2-2
• Oppfølging av bekymringsfullt fravær der tiltak ikke fører frem og/eller man ikke oppnår kontakt med foresatte: Ta kontakt med skolekontoret.
• Dersom eleven ikke møter på skolen til tross for tverrfaglige tiltak, må det vurderes om meldeplikten til barneverntjenesten er utløst. Jfr. Opplæringsloven §2- 1 og §2-2.

Hvordan vurdere fravær?

• Fravær er bekymringsfullt om det er skulk, langvarig ferietur, medisinsk grunn og vegring mot å gå på skolen.
• Det er viktig å være opptatt av fraværets mønster/funksjon like mye som av fraværets antall dager, timer og årsak.
• Vær spesielt oppmerksom på endringer i generell trivsel og atferdsmønster, samt diffuse fysiske plager og hyppige sykdomsperioder.
• Dersom barnet har fravær, skal ALT fravær vurderes uavhengig av alder og årsak til fravær.
• Fravær kan være bekymringsfullt uansett om det henger sammen med forhold på skole eller hjem og fritid.
• Elever kan ikke sykemeldes fra elevers rett og plikt til opplæring
• Elever kan etter sakkyndig vurdering fritas fra pliktig opplæring. Jfr. Opplæringsloven §2-2.

Alvorlig skolefravær/ bekymringsfullt fravær som krever handling:

• Eleven har en enkelttime eller mer ugyldig fravær
• Har høyt gyldig fravær, fem dager eller mer på tre måneder
• Har kommet for sent tre ganger på en måned
• Møter opp på skolen, går ikke inn til time eller forlater skolen

Språk- og leseplanen skal være et arbeidsredskap for ansatte ved helsestasjoner, barnehager og skoler i Gjøvik. Den skal sikre at alle barn og unge får en opplæring som er i tråd med
rammeplan for barnehager, læreplan, lovverk og oppdatert forskning på området. Den skal også gi forutsigbarhet, helhet og sammenheng i språk- og leseopplæringen for barn og unge i alderen 0-16 år.

Språk- og leseplanen er utviklet av helsesykepleiere på helsestasjonen, språkveilederne i barnehagene og språk- og leseveilederne ved de offentlige skolene i Gjøvik.
Språk- og leseplanen er en dynamisk plan og evalueres og revideres jevnlig i tråd med innspill og erfaringer vi gjør oss, og for å sikre at den samsvarer med ny forskning og
gjeldende lovverk, rammeplan og læreplanverk.

Fysioterapi 0-18 år
Fysioterapeuter for barn og ungdom kan bidra om du har spørsmål om bevegelsesutvikling og motorikk, ved skader, smerter og sammensatte utfordringer. Vi kan hjelpe med habilitering og rehabilitering ved sykdom eller skade, som er medfødt eller ervervet, kort- eller langvarig. Med vårt fagfelt skal vi bidra til helheten i barnets liv.

Fysioterapitjenesten har fysioterapeuter med spesialkompetanse i barn og unge. Vi samarbeider med og henviser til avtalefysioterapeuter og andre faggrupper ved behov.

Dette kan vi tilby:

• Forebygging/folkehelse på helsestasjon, i barnehage og på skole.
• Undersøkelse, vurdering og oppfølging av barn/ungdom – hjemme, i barnehage og på skolen.
• Oppfølging foregår i perioder etter intervallprinsippet og med fokus på dyktiggjøring av barn/ungdom og nærpersoner.
• Tilrettelegging av barnets/ungdommens miljø på de samme arenaer, med eventuelt kompenserende tiltak som for eksempel tekniske hjelpemidler.
• Samarbeid med og veiledning av nærpersoner og andre faggrupper rundt barn/ungdom for helhetlig oppfølging.
• Felleskonsultasjon sammen med din helsesykepleier på helsestasjonen.
• Egne og felles tiltak med våre samarbeidspartnere i helsestasjon, barnehage og på skole.
• Samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

Ergoterapi 0-18 år
Ergoterapeuter jobber med hverdagsmestring, aktivitet og deltakelse. For barn og unge handler det om lek og hverdagsaktiviteter i barnehage, skole- og hjem.

Vi kan hjelpe med habilitering og rehabilitering ved sykdom/skade, som er medfødt eller ervervet, kort- eller langvarig. Med vårt fagfelt skal vi bidra til helheten i barnets liv.

Dette kan vi tilby:

• Kartlegging og trening i daglige aktiviteter.
• Kartlegging og trening av finmotoriske og kognitive ferdigheter.
• Oppfølging foregår i perioder etter intervallprinsippet og med fokus på dyktiggjøring av barn/ungdom og nærpersoner.
• Kompenserende tiltak (f.eks. formidling av tekniske hjelpemidler) og tilrettelegging av omgivelser.
• Samarbeid med og veiledning av nærpersoner og andre faggrupper rundt barn/ungdom for helhetlig oppfølging.
• Forebygging/folkehelse
• Egne og felles tiltak med våre samarbeidspartnere i barnehage og på skole.
• Samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

Her finner du mer informasjon om tjenestene og nyttige lenker (kommunens hjemmeside).

Slik søker du:
Både foreldre/foresatte, barnehager, skoler og helsepersonell kan henvise barn. Foreldre eller foresatte må samtykke under en henvisning. Her finner du digitalt søknadsskjema til kommunens helsefremmende tjenester. Søknad krever innlogging med bank-id.

Barnekoordinator er en rettighet for familier med barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne som trenger ulike velferdstjenester. Barnekoordinatoren skal blant annet koordinere velferdstjenestene til familien og barnet og passe på at kommunen ivaretar ansvaret sitt for oppfølging og tilrettelegging. Familien din har rett til barnekoordinator hvis

• familien har barn under 18 år eller venter barn,
• barnet har alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne og
• barnet vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester.

Ansvarsgruppe

En ansvarsgruppe skal sikre oppfølging og kontinuitet på områder som er viktig for barnet eller ungdommen. Ansvarsgruppen koordinerer tjenester og tiltak i samarbeid med personen selv eller sammen med foresatte.

Ansvarsgruppen består av barnet eller ungdommen og/eller foresatte, og de fagpersonene fra kommunen som yter tjenester som er hensiktsmessig å ha med. Gruppen ledes av en av deltagerne.
En ansvarsgruppe opprettes etter samtykke fra foresatte. Alle unge over 15 år skal selv samtykke til ansvarsgruppe hvis de er i stand til det.

Individuell plan (IP)

Individuell plan beskriver hvordan tjenestene skal samarbeide for å bidra til helhetlig oppfølging. Planen lages i samarbeid mellom tjenestemottager og tjenesteyterne, og oppdateres fortløpende. Planen er basert på tjenestemottagers behov og det som er viktig for denne.

Når det opprettes individuell plan oppnevnes en koordinator. Man kan også be om koordinator selv om man ikke ønsker en individuell plan.
Det er samme søknadsskjema for individuell plan, barnekoordinator og koordinator.

Loggsamtalen er en likeverdig arbeidsmåte jfr. Relasjonsmodellen i Gjøvik kommune. Arbeidsmåten er i tråd med kommunens verdigrunnlag og ivaretar barnets rett til å bli hørt jfr. Grunnlovens § 104 og Barnekonvensjonen. I tillegg til å gi oss voksne verdifull innsikt, ønsker vi at loggskrivingssituasjonen skal føre til at eleven blir bedre kjent med og rustet til å ivareta sine egne grenser og behov. Loggen bryter de krenkende mønstrene og bidrar til å etablere nye måter å være sammen på. Målet med Loggsamtalen er å bidra til at elevene blir bedre rustet til å mestre livene sine.

Loggskriving innebærer å skrive ned en og en elevs opplevelse av seg selv som medlem i læringsmiljøet med vekt på hvordan hun/han ivaretar sine egne grenser og behov og respekterer andres. Gjennom loggen får vi voksne innsyn og forståelse til å endre destruktive samspillmønstre. Loggen gir de ansvarlige voksne styringsinformasjon til å handle presist og likeverdig og den mobiliserer konstruktive krefter hos enkeltelever og i elevgruppa. Den setter på «lyset» slik at både hendelsene og opplevelsene blir synlige for skolens ansatte.

Her er lenke til loggsamtalen for Gjøvik kommune

Formålet med denne veilederen er å beskrive hvordan vi sikrer god kvalitet i dialogen i alle typer møter, gjennom å praktisere perspektivene i Relasjonsmodellen, ikke bare i møte med barn og familier, men også i samarbeidet mellom oss som er ansatt i kommunen.

Likeverdig dialog
Den profesjonelle har et særlig ansvar for å etablere, vedlikeholde og reparere dialogen med barn, foreldre og kollegaer. Barnets stemme skal lyttes til, og barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i vurderinger som berører barn.
«Likeverdig dialog vil si å vise sine egne tanker, følelser, opplevelser, mål og grenser samtidig som man både har vilje og evne til å lytte til og anerkjenne den andres».
Relasjonsmodellen

Her er lenke til Gjøvik kommunes veileder for dialog i små og store møter (word).

Tidlig innsats betyr i praksis at vi som profesjonelle tar ansvar for å handle med utgangspunkt i egen uro for et barns utvikling.
Vi har lav terskel for å drøfte uro i tverrfaglige fora.

Målet er å få til god utvikling, og virkemiddelet er å etablere likeverdig dialog. Dialogen skal skape ny innsikt og forståelse, og gjennom det kunne endre rammebetingelsene for trivsel og utvikling.

Vi skal være bevisste på at vi som profesjonelle har stor mulighet til å skape endringer via samspill og relasjoner ved å endre på vårt eget bidrag i relasjonen.

Vårt verdigrunnlag
Den voksne har ansvar for kvaliteten på relasjonen til barna.

Voksne skal formidle at

• jeg ser deg
• jeg hører deg
• jeg er interessert i å høre hva du tenker og hva du sier
• jeg undrer meg sammen med deg
• jeg tror på at du har noe å si meg
• jeg tror på at du ønsker å samarbeide
• jeg tror på at du er kompetent og at du gjør så godt du kan
• jeg vil være oppriktig med deg
•  jeg tror på at det du sier og tenker er viktig og kan lære meg noe
• jeg vil støtte deg gjennom nødvendige konflikter

Her kan du lese mer om Gjøvik kommunes relasjonsmodell

Her finner du Gjøvik kommunes veileder for dialog i små og store møter

LMT tilbyr og gjennomfører tverrfaglig veiledning til skoler i saker som oppleves utfordrende for læringsmiljøet, eller som et forebyggende tiltak i et læringsmiljø. Målet er å tilby skoleledelse og ansatte støtte i arbeidet med å skape gode og trygge fellesskap for elevene, og gjennom dette gjøre et løft sammen for læringsmiljøet.

LMT skal veilede og styrke de voksne som jobber rundt elevene/gruppa og skal ikke ta over oppgaver fra andre aktører. Teamet jobber systemorientert og samarbeider med skolens ledelse, ansatte, elever, foreldre, Pedagogisk-Psykologisk tjeneste og andre aktuelle instanser. Et overordnet mål for LMT sitt arbeid er at skolenes tilegnede kompetanse fra enkeltsaker løftes opp og integreres på systemnivå. Ved å skape og støtte opp om en delingskultur, legges det til rette for intern læring ute i skolene. Gjennom dette vil det kunne skapes en felles forståelse og en likeverdig praksis som virker forebyggende mot mobbing, og som fremmer gode og trygge læringsmiljøer.

LMT jobber målrettet og systematisk ut ifra hva nyere forskning og kunnskap sier om skolemiljø og mobbing. I etableringen av LMT har skolekontoret vært i dialog med Læringsmiljøteamet i Oslo, som har lang erfaring som læringsmiljøteam. Deres erfaringer danner derfor utgangspunktet og vil være ledende for hvordan LMT jobber i praksis ute i skolene.

Gjøvik kommunes verdigrunnlag og Relasjonsmodellen er grunnmuren i LMT sitt arbeid.

Du kan lese mer om læring og trivsel på utdanningsdirektoratet sine nettsider om skolemiljø.